Definisjon av begreper

Ved kjøp og salg av fotografiske tjenester, kan det bli mange ord og begrep man må forholde seg til. Her finner du en liten oversikt over hva de forskjellige begrepene egentlig betyr (Kilde: Fotografforbundet).

Åndsverk og verkshøyde

Åndsverkloven §1 nevner eksempler på hva som kan være åndsverk, og blant disse finner vi blant annet skrifter, filmverk og fotografier. Vilkåret for at noe av dette skal være åndsverk er at det som er skapt har «verkshøyde». Med «verkshøyde» menes at det som er skapt må være et resultat av en tilstrekkelig mengde original og skapende innsats.

Alt som er publisert på denne nettsiden er eksempler på åndsverk.

Opphavsrett

«Opphavsrett» er de rettighetene den som har skapt et åndsverk (opphavspersonen) har til det han/hun har skapt, altså til åndsverket. Opphavsretten er retten til å bruke åndsverket. Opphavspersonen kan gi andre rett til å bruke åndsverket (overdra hele eller deler av opphavsretten). De får da rett til å bruke åndsverket på den måten som opphavspersonen har samtykket til.

Bruksrett

«Bruksrett» er det samme som opphavsrett, men brukes også om rettighetene til fotografier og andre ting som ikke har verkshøyde og dermed ikke er åndsverk.

Den som har skapt noe kan gi andre en rett til å bruke det som er skapt. De får da en rett til å bruke det som er skapt, på den måten som skaperen av tingen har samtykket til.

Forskjellige fotografer, skribenter og videografer priser bruksrett individuelt. Her gjelder det som blir spesifisert i kontrakt. Prisene kan variere utifra hvor lenge åndsverket skal kunne brukes, hvordan det brukes, på hvilke flater/plattformer, i hvor stort opplag, og om bruksretten skal være eksklusiv eller ikke-eksklusiv.

Fri bruk

Uttrykket «fri bruk» betyr at opphavspersonen samtykker i at noen får en ubegrenset rett til å bruke åndsverket. Utrykket «fri bruk» gir imidlertid ingen rett til å foreta endringer i åndsverket eller å overdra rettighetene til andre. Overdragelse av slike rettigheter må avtales særskilt med opphavspersonen.

Privat bruk

Uttrykket «privat bruk» kommer fra åndsverkloven §12 som sier at det er lov til å fremstille enkelte eksemplarer av et åndsverk til privat bruk, uten samtykke fra opphavspersonen, nå kopieringen ikke skjer i ervervsøyemed.

Utrykket «privat bruk» omfatter kopiering til personlig bruk samt bruk innen den forholdsvis nære krets av familie og venner.

Offentlig bruk

Med «offentlig bruk» menes all annen bruk av et åndsverk, enn privat bruk.

Eksklusiv bruksrett

«Eksklusiv bruksrett» betyr at opphavspersonen har gitt bruksrett til et åndsverk til én part, og samtidig forpliktet seg til ikke å gi bruksrett til samme åndsverk til andre.

Ikke-eksklusiv bruksrett

»Ikke-eksklusiv bruksrett» betyr at opphavspersonen kan gi bruksrett til åndsverket, til flere brukere/parter.

Arkivrett

«Arkivrett» innebærer at den som har fått bruksrett til åndsverket kan bruke dette på alle flater til evig tid.

Flater og plattformer

Bruksrett til åndsverket kan begrenses til et avtalt antall «flater» eller «plattformer».

En nettside er én flate. Instagram er en annen. Trykksak er en tredje. Ønsker man da å eksempelvis bruke åndsverket på bedriftens nettside, samt tilhørende Instagram- og LinkedIn-profil, må man avtale bruksrett til tre flater.

Denne nettsiden bruker cookies. Ved å fortsette å bruke denne siden, aksepterer du bruk av cookies.