DEFINISJON AV BEGREPER

Fagspråket innen film, tekst og foto

Hva er egentlig opphavsrett, åndsverk og bruksrett, -og hva betyr det for deg som bedrift eller privatperson? 

Ved kjøp og salg av fotografiske tjenester, kan det bli mange ord og begrep man må forholde seg til. Her finner du en liten oversikt over hva de forskjellige begrepene egentlig betyr (Kilde: Fotografforbundet).

Åndsverk og verkshøyde

Åndsverkloven §1 nevner eksempler på hva som kan være åndsverk, og blant disse finner vi blant annet tekster, filmverk og fotografier. Vilkåret for at noe av dette skal være åndsverk er at det som er skapt har «verkshøyde». Med «verkshøyde» menes at det som er skapt må være et resultat av en tilstrekkelig mengde original og skapende innsats.

Alt som er publisert på denne nettsiden er eksempler på åndsverk og dermed også beskyttet av opphavsrett.

Opphavsrett

«Opphavsrett» er de rettighetene den som har skapt et åndsverk, altså opphavspersonen (fotografen, komponisten, tekstforfatteren, filmprodusenten m.m.) har til det han/hun har skapt (åndsverket). Opphavsretten er eiendomsretten til åndsverket, og symboliserer samtidig retten til å bruke åndsverket.

Opphavspersonen kan velge å gi andre rett til å bruke åndsverket (overdra hele eller deler av opphavsretten). Dette gjøres ved at kunden kjøper en rett til å bruke åndsverket, og de får da rett til å bruke åndsverket på den måten som opphavspersonen har samtykket til.

Opphavspersonen kan velge å selge eiendomsretten til åndsverket, men navneretten vil likevel være forbeholdt opphavspersonen.

Bruksrett

«Bruksrett» er det samme som opphavsrett, men brukes også om rettighetene til fotografier og andre ting som ikke har verkshøyde og dermed ikke er åndsverk.

Den som har skapt noe kan gi andre en rett til å bruke det som er skapt. De får da en rett til å bruke det som er skapt, på den måten som skaperen av tingen har samtykket til.

Forskjellige fotografer, skribenter og videografer priser bruksrett individuelt. Her gjelder det som blir spesifisert i kontrakt. Prisene kan variere utifra hvor lenge åndsverket skal kunne brukes, hvordan det brukes, på hvilke (og hvor mange) flater/plattformer det kan brukes, i hvor stort opplag, og om bruksretten skal være eksklusiv eller ikke-eksklusiv.

Fri bruk

Uttrykket «fri bruk» betyr at opphavspersonen samtykker i at noen får en ubegrenset rett til å bruke åndsverket. Utrykket «fri bruk» gir imidlertid ingen rett til å foreta endringer i åndsverket eller å overdra rettighetene til andre. Overdragelse av slike rettigheter må avtales særskilt med opphavspersonen.

Privat bruk

Uttrykket «privat bruk» kommer fra åndsverkloven §12 som sier at det er lov til å fremstille enkelte eksemplarer av et åndsverk til privat bruk, uten samtykke fra opphavspersonen, nå kopieringen ikke skjer i ervervsøyemed.

Utrykket «privat bruk» omfatter kopiering til personlig bruk samt bruk innen den forholdsvis nære krets av familie og venner.

Offentlig bruk

Med «offentlig bruk» menes all annen bruk av et åndsverk, enn privat bruk.

Eksklusiv bruksrett

«Eksklusiv bruksrett» betyr at opphavspersonen har gitt bruksrett til et åndsverk til én part, og samtidig forpliktet seg til ikke å gi bruksrett til samme åndsverk til andre. 

Opphavspersonen er fortsatt rettmessig eier av åndsverket og har navnerett (rett til å bli nevnt med navn i sammenheng med åndsverket). 

Ikke-eksklusiv bruksrett

«Ikke-eksklusiv bruksrett» betyr at opphavspersonen kan velge å gi eller selge bruksrett til åndsverket, til flere brukere/parter. 

Det betyr imidlertid ikke at dette er normal praksis. For Colibri Content AS vil f eks en «ikke-eksklusiv bruksrett» hovedsaklig bety at jeg som rettmessig opphavsperson forbeholder seg retten til å kunne benytte åndsverket i egen markedsføring for slik å kunne vise til tidligere utført arbeide.

Arkivrett

«Arkivrett» innebærer at den som har fått bruksrett til åndsverket kan bruke dette på alle flater til evig tid.

Flater og plattformer

Bruksrett til åndsverket kan begrenses til et avtalt antall «flater» eller «plattformer».

En nettside er én flate. Instagram er en annen. Trykksak er en tredje. I praksis betyr dette at en part som ønsker å bruke åndsverket på bedriftens nettside, samt tilhørende Instagram- og LinkedIn-profil, må avtale bruksrett for totalt tre flater.

Fritak for kreditering

Kreditering vil si at opphavspersonen bak åndsverket nevnes ved navn i sammenheng med det åndsverket som benyttes. Slik vil andre kunne vite hvem som står bak den teksten, det bildet, eller den sangen de ser/hører. I aviser og magasiner kalles kreditering vanligvis for «byline». En typisk byline plasseres  innledningsvis nærme overskriften og kan se slik ut: «Tekst og foto: Monica Snopestad». I noen tilfeller er byline delt mellom en tekstforfatter og en fotograf..

Uansett hva slags bruksrett som er blitt avtalt, eller om eiendomsretten til åndsverket er blitt solgt (opphavsretten er overdratt til noen andre), er det fortsatt opphavspersonen som eier åndsverket og har navnerett.

I noen tilfeller vil det derfor være påkrevd at opphavspersonen krediteres ved bruk av åndsverket, og dersom dette ikke følges opp, kan det ilegges en bot for den parten det gjelder.

Det er derimot ikke alltid det passer inn med kreditering av opphavspersonen. Bilder til bruk i utstrakt markedsføring kan være et eksempel på situasjoner der det er utfordrende å kreditere opphavsperson.

Dersom parten som kjøper eller tildeles en bruksrett ønsker å slippe krav om kreditering, kan det avtales «fritak for kreditering» på åndsverket.

Ikke lov å gjøre endringer på åndsverk

Uansett hva slags bruksrett som er gitt, tildelt eller solgt, er det ikke lov å gjøre endringer på et åndsverk.

Det betyr at ingen endringer kan gjøres uten opphavspersonens samtykke. For bilder vil dette innebære at det ikke er tillatt å utføre beskjæringer, retusj,  digital manipulering eller påvirke fotografiet på annet vis.